Styrerbolig

I middelalderen mente en at stolen var for de øverste personene i samfunnet, mens andre av lavere rang satt på benker.

Utstillingen tar for seg stoler med form fra Renessansen, Rokokko, Barokk og Empire.

Norske stoler ble ofte laget i Bjørk eller Ask.

Studiet av stoler fra tidligere tider kan fortelle oss at det å sitte verdig har hatt større betydning enn det å sitte godt.

Rosemalingen blir definert som den dekorative malingen på landsbygda på 1700 og 1800 tallet.

Rosemalerne fant ofte inspirasjon i barokken sine blomster og ranker.

Tulipaner og roser er de mest dominerende motiv i Vest-Agder.

I utstillingen finner man flere rosemalte gjenstander fra distriktet.

Folkedrakt var det antrekket folk brukte til hverdags og fest frem til ca. 1880.

Den rekonstruerte drakten vi bruker i dag kalles for bunad.

Museet var tidlig opptatt av å ta vare på de gamle drakttradisjonene i Mandalen. Museet har derfor en innholdsrik utstilling over folkedrakten fra midten av 1800-tallet.

Veving var en viktig attåtnæring, og det sies at veven reddet flere gårder i de økonomisk vanskelige 30-årene. Det skal ha vært en stor mengde garn og vevnader som ble sendt mellom veverne og Oslo husflid.

I 1914 besøkte Dronning Maud ei husflidutstilling i Oslo der vevere fra Laudal satt og vevde. Det sies at hun ble så begeistret for teppet at hun bestilte et, og dermed fikk mønsteret et navn. Dronningteppet.

I styrerboligen kan en også besøke Buestova. Stoveinteriøret er fra Bue i Marnardal. Hele innredningen ble tatt ned i 1911 og solgt til Mandal og Oppland Folkemuseum og kan nå oppleves på MaMu.

Stova ble malt i 1831 av den kjente rosemaleren Guttorm Person Eftestøl.