Sigurd Nome

Sigurd Nome ble født 16. november 1911 på Nome i Marnardal som nummer seks i en søskenflokk på 12.

Foreldrene så tidlig at Sigurd hadde talent. Blyant og kniv var aldri langt unna og han tegnet, skapte og skar ut i tre med stor iver og skaperglede. Skissebøkene hans var rene eventyrbøker for yngre søsken. 15 år gammel deltok han på en distriktsutstilling i Mandal med en utskjæringsgruppe, hest og vogn – dobbeltspann med karet. Han var for ung til å bli juryert, men fikk ei sølvskje som oppmuntringspremie.

Sigurd dro hjemmefra før han fylte 18 år for å gå på Hjerleids husflidskole på Dovre (1929-31) der han studerte treskjæring. Senere gikk han på Statens Kunst og Håndverksskole (1933-34) og kunstakademiet (1935-37) i Oslo under ledelse av Axel Revold og Wilhelm Rasmussen.

Sigurd debuterte på Statens Høstutstilling i 1937, men det var først neste høst at han fikk nevneverdig oppmerksomhet. Denne gangen med skulpturhodet «Skomakeren».

Gjennom hele sitt kunstnerliv var Sigurd Nome opptatt av barn og modellerte dem i alle situasjoner og alle aldre. Det nyfødte barn, barn som leker, barn som gråter, barn som tar de første skritt , barn som prøver seg i fars fotefar.

Øistein Parmann skriver i boka Norsk skulptur: "Karakteristisk for Sigurd Nomes arbeider er at de gir seg til kjenne med en gang, vekker smil og glede".

En særegen styrke i Nomes arbeider er hvordan skulpturene både har allmenne trekk og samtidig er et personlig portrett. Denne dobbeltheten som skulpturene innehar ser en tydelig i Nomes barneskulpturer.

Kunstneren hentet først og fremst sine modeller blant de nære ting. Dyrene preget også motivkretsen, riktig nok med en varierende grad av realisme, men alltid innenfor den klassiske, figurative tradisjon.

I løpet av 40 år kjøpte Olav Selvåg over 375 figurer av forskjellige kunstnere som han plasserte i sine byggefelt i Oslo. Blant disse også flere verk av Nome. Signaturen Pinkerton i Dagbladet hadde følgende kommentarer om plassering av de mange skulpturene: «Hvor skal man sette en skulptur? Der, sa Olav Selvaag, og så satte man den der. Ja, faktisk kan man si både her og der, for nå står de visst over alt. Hester og hunder og bikkjer og katter og hva det kan være kunsten foreviger.»

I 1999 overtok Marnardal Museum et helt livsverk av gipsfigurer etter billedhuggeren Sigurd Nome. Nome ble født på Nome i Marnardal, men bodde sitt voksne liv i hovedstaden. Flere hundre figurer er overført hjemkommunen, og en kan si at ringen er sluttet.

Sigurd etterlot seg over 60 offentlige arbeider, både i Norge og i utlandet.

Broren Alfred beskriver Sigurd slik: "Lengsel og drøm var i hans natur. Vi som kjente Sigurd godt, vi vet at han hadde mye av barnet i seg. Som barnet, så var han åpen, spontan og tillitsfull og uten beregnende baktanke. Det er derfor ikke tilfeldig at han valgte barn som sitt hovedmotiv. Hele hans vesen lå nær opp til dette. Det ble på mange måter hans varemerke."

Sigurd Nome døde 68 år gammel i Oslo i 1979.