Styrerbolig
Linhekle

Styrerbolig

Kulturhistorie

Utstillingslokalet i styrerboligen er en del av Marnardal museum. Utstillingen ble åpnet 25. juni 1998 i forbindelse med kongeparets besøk i Marnardal. Dronning Sonja var den første gjesten.


I styrerboligen er utstillingen satt opp i tema. Vi finner tema som bl.a. omhandler rosemaling, stoler, lyskilder, jakt, hest, drikkekar og tekstiler med folkedrakter og åklær.


I middelalderen mente en at stolen var for de øverste personene i samfunnet, mens andre av lavere rang satt på benker.


Utstillingen tar for seg stoler med form fra Renessansen, Rokokko, Barokk og Empire.


Norske stoler ble ofte laget i Bjørk eller Ask.


Studiet av stoler fra tidligere tider kan fortelle oss at det å sitte verdig har hatt større betydning enn det å sitte godt.

Rosemalingen blir definert som den dekorative malingen på landsbygda på 1700 og 1800 tallet.


Rosemalerne fant ofte inspirasjon i barokken sine blomster og ranker.


Tulipaner og roser er de mest dominerende motiv i Vest-Agder.


I utstillingen finner man flere rosemalte gjenstander fra distriktet.


Folkedrakt var det antrekket folk brukte til hverdags og fest frem til ca. 1880.


Den rekonstruerte drakten vi bruker i dag kalles for bunad.


Museet var tidlig opptatt av å ta vare på de gamle drakttradisjonene i Mandalen. Museet har derfor en innholdsrik utstilling over folkedrakten fra midten av 1800-tallet.


I styrerboligen kan en også besøke Buestova. Stoveinteriøret er fra Bue i Marnardal. Hele innredningen ble tatt ned i 1911 og solgt til Mandal og Oppland Folkemuseum og kan nå oppleves på MaMu.


Stova ble malt i 1831 av den kjente rosemaleren Guttorm Person Eftestøl.


Utstillingene kan besøkes i styrerboligen på Høgtun.

Her kan man oppleve et utvalg av MₐMᵤ sin store samling av kulturhistoriske gjenstander.

Veving var en viktig attåtnæring, og det sies at veven reddet flere gårder i de økonomisk vanskelige 30-årene. Det skal ha vært en stor mengde garn og vevnader som ble sendt mellom veverne og Oslo husflid.


I 1914 besøkte Dronning Maud ei husflidutstilling i Oslo der vevere fra Laudal satt og vevde. Det sies at hun ble så begeistret for teppet at hun bestilte et, og dermed fikk mønsteret et navn. Dronningteppet.